Inn i Unionstiden

Kalmarunionen

Tre konfliktlinjer - én dronning

Margrete Valdemarsdaotter


- Margrete var gift med Håkon 6. og sto som Nordens største hersker og arkitekt bak Kalmarunionen i 1397.

- Frem til sin død i 1412 var hun overhode i Norden.

- Margrete var datter av den danske kong Valdemar.


De tre nordiske rikene

- Et anstrengt forhold mellom Norge, Sverige og Danmark i andre halvdel av 1300-tallet.

- Norge sterkest på 1200-tallet, men etter kong Valdemar Attedrags tiltredelse i 1340 var Danmark sterkest.

- Norsk-svensk kongefellesskap siden 1319 med Magnus Eriksson som konge.

- Magnus fikk to sønner, Håkon og Erik. Håkon ble norsk konge og Erik svensk konge.

- Håkon ble også svensk ko9nge da Erik døde og Sverige var uten tronarving.

- I 1363 ble det inngått ekteskap mellom den svensk-norske kong Håkon og Margrete Valdemarsdotter.


Mecklenburgerne

- Var i tillegg til Hansean "den tyske trussel"

- Hertug Albrecht den eldre giftet seg med den svensk-norske kong Magnus Erikssons søster, og deres sønn Albrecht den yngre og ble senere valgt som konge av svenskene.

- Slo Håkon 6. i et stort slag med viktige støttespillere i Sverige.


Konge og adel

- Den svenske adelen hadde valgte Albrecht til konge. De var ikke særlig begeistret for kong Magnus, det var
ikke den norske adelen heller.


Union

- Den viktigste enkeltpersonen bak unionsbestrebelsene var Margrete.



Margrete tar styringen

- I 1370 ble det sluttet fred mellom Albrecht og Håkon 6. Håkon og Margretes sønn Olav arvet kongetittelen i Norge etter sin far i 1380, og ble valgt til konge i Danmark.

- Den unge kongen døde bare 17år gammel i 1387. Margretes livsverk var lagt i ruiner nå som Albrecht - svenskekongen - var nærmeste arving.

- To år senere - 1389 - var Margrete valgt til riksforstander i alle de tre nordiske landene.

- Ble riksforstander i Danmark inntil en konge var blitt valgt og i Norge fikk hun Erik (søsterdattersønn Bugislav av Pommern) til å bli tatt til konge.

- Albrecht drev sine ambisjoner for langt og dette førte til en langvarig jrif mellom de nordiske rikene og ble avgjort til Margretes fordel i 1395.

- Ett år senere ble Erik valgt til konge også i Sverige og Danmark.


Møtet i Kalmar, 17. juni 1397

- Erik skulle krones til felles unionskonge.

- To dokumenter forteller hva som skjedde med svært ulikt innhold;
Hyllingsbrevet: Kongens opphøyde og sterke stilling
Unionsbrevet: Langt mer begrenset kongemakt, der riksrådet sto sterkt

- Møtet i Kalmar representerer høydepunktet for den nordiske unionen.


fortsettelse følger..

Flere viktige punkter:

• Verdsliggjøring av kirken - pavekirken fikk stor samfunnsmakt i høymiddelalderen og på mange måter var det den mest avanserte stat i middelalderen.
  Etterhvert fikk kirken stadig problemer og på 1200-tallet rettet Frans av Assis kritikk mot kirken med sitt ideal om renhet og fattigdom.

• Borgernes verden-byene i randsonene. De områdene med mest økonomisk framgang var andre steder enn i de sterkeste kongerikene, økomnomien trivdes nemlig best i randsonene.


• 3 hovedområder for handel og håndtverk: de sentral- og norditalienske byene, området ved Flandern og det hanseatiske byforbundet i Nord-Tyskland.


• Handel og håndtverk- de italienske var de økonomisk mest avanserte, man fikk varer av høy kvalitet¨.

• Hvordan kunne byene klare seg? Selv om konger og keisere hadde enorme områder og et mye større ressursgrunnlag enn byene så stod det ikke på det, men det som svekket dem var deres evne til ressursmobilisering. Der byene manglet sitt ressursgrunnlag tok de igjen i ressursmobilisering.

Det kriste Europa

• I middelalderen trodde de at Gud styrte alt som skjedde, ingenting var tilfeldig mente de. Dessuten lå djevelen og lurte. De mente at verden var fremstilt slik at den ikke var til å stole på.
• Kirken og dens makt var enorm i middelalderen og de eide 40% av all jordområder i Norge. Folk ga jord til kirka, men dette av egen fri vilje. De trodde på et evig liv etter døden, det å gi bort jord til kirka var en super innvestering til en plass i himmelen.
• Gud var mer fjern, og helgener var det som ble verdsatt
• Investiturtiden var viktig i forhold til konflikten på slutten av 1000-tallet, vi betegner det som den euoropeiske dualismen
• Korstogene var også viktig i middelalderen pave Innocens 2. ba Europas fyrster om hjelp til å frigjøre Jerusalem

Et Europa i ruiner - 2

480 e.Kr



Det er alltid lett å være etterpåklok. Det er en erfaring jeg har tatt med meg opp igjennom årene. Jeg føyde meg i glansen, brukte fattige folks penger på luksus og det som var. Nå er jeg sannelig ikke sikker på hvordan dette skal gå lenger. Etter avsettelsen av keiser Romulus Augustus i 476 har alt vært et eneste stort kaos. Det finnes ikke områder som styres slik de en gang gjorde. For ikke å nevne hva kong Attila har gjort med riket vårt.



Min viktige særstilling som stattholder har sett sine beste dager, jammen tror jeg gull og gods er på vei bort også. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Alt er bare rot, og fortiden ser det ut til at dette bare kan gå én vei, det er nok nedover. Det vestlige Romerriket som en gang var så stabilt er blitt nedbrutt. Herjing og plyndring gjør det vanskelig å opprettholde levekårene. Dette er mer enn hva jeg kan akseptere.



10 ÅR SENERE



490 e.Kr

Det føles rart å tenke på at jeg for ti år siden levde i vest. Enda mer diffust er tanken på de stabile forholdene det en gang var. Luksus var hverdagskost den gang som stattholder. Den største frykten var den gang om lokalstyret ville føye seg under våre regler, om de ikke gjorde det var det egentlig heller ikke noe problem. Det ble løst på strak arm med en velfungerende hær som støtte.



Nå den dag i dag kan jeg ikke tenke meg et annet liv. Jeg har det bra. Jeg er fornøyd her i Konstantinopel. Det ser ut som dette skal gå riktig så bra nå som keiser Anastasius I hersker. Han har innført et nytt skattesystem og endelig klirrer pengene i statskassen igjen. Kanskje ting blir som før?

Velkommen til min historieblogg!