Flere viktige punkter:

• Verdsliggjøring av kirken - pavekirken fikk stor samfunnsmakt i høymiddelalderen og på mange måter var det den mest avanserte stat i middelalderen.
  Etterhvert fikk kirken stadig problemer og på 1200-tallet rettet Frans av Assis kritikk mot kirken med sitt ideal om renhet og fattigdom.

• Borgernes verden-byene i randsonene. De områdene med mest økonomisk framgang var andre steder enn i de sterkeste kongerikene, økomnomien trivdes nemlig best i randsonene.


• 3 hovedområder for handel og håndtverk: de sentral- og norditalienske byene, området ved Flandern og det hanseatiske byforbundet i Nord-Tyskland.


• Handel og håndtverk- de italienske var de økonomisk mest avanserte, man fikk varer av høy kvalitet¨.

• Hvordan kunne byene klare seg? Selv om konger og keisere hadde enorme områder og et mye større ressursgrunnlag enn byene så stod det ikke på det, men det som svekket dem var deres evne til ressursmobilisering. Der byene manglet sitt ressursgrunnlag tok de igjen i ressursmobilisering.

Det kriste Europa

• I middelalderen trodde de at Gud styrte alt som skjedde, ingenting var tilfeldig mente de. Dessuten lå djevelen og lurte. De mente at verden var fremstilt slik at den ikke var til å stole på.
• Kirken og dens makt var enorm i middelalderen og de eide 40% av all jordområder i Norge. Folk ga jord til kirka, men dette av egen fri vilje. De trodde på et evig liv etter døden, det å gi bort jord til kirka var en super innvestering til en plass i himmelen.
• Gud var mer fjern, og helgener var det som ble verdsatt
• Investiturtiden var viktig i forhold til konflikten på slutten av 1000-tallet, vi betegner det som den euoropeiske dualismen
• Korstogene var også viktig i middelalderen pave Innocens 2. ba Europas fyrster om hjelp til å frigjøre Jerusalem

Et Europa i ruiner - 2

480 e.Kr



Det er alltid lett å være etterpåklok. Det er en erfaring jeg har tatt med meg opp igjennom årene. Jeg føyde meg i glansen, brukte fattige folks penger på luksus og det som var. Nå er jeg sannelig ikke sikker på hvordan dette skal gå lenger. Etter avsettelsen av keiser Romulus Augustus i 476 har alt vært et eneste stort kaos. Det finnes ikke områder som styres slik de en gang gjorde. For ikke å nevne hva kong Attila har gjort med riket vårt.



Min viktige særstilling som stattholder har sett sine beste dager, jammen tror jeg gull og gods er på vei bort også. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Alt er bare rot, og fortiden ser det ut til at dette bare kan gå én vei, det er nok nedover. Det vestlige Romerriket som en gang var så stabilt er blitt nedbrutt. Herjing og plyndring gjør det vanskelig å opprettholde levekårene. Dette er mer enn hva jeg kan akseptere.



10 ÅR SENERE



490 e.Kr

Det føles rart å tenke på at jeg for ti år siden levde i vest. Enda mer diffust er tanken på de stabile forholdene det en gang var. Luksus var hverdagskost den gang som stattholder. Den største frykten var den gang om lokalstyret ville føye seg under våre regler, om de ikke gjorde det var det egentlig heller ikke noe problem. Det ble løst på strak arm med en velfungerende hær som støtte.



Nå den dag i dag kan jeg ikke tenke meg et annet liv. Jeg har det bra. Jeg er fornøyd her i Konstantinopel. Det ser ut som dette skal gå riktig så bra nå som keiser Anastasius I hersker. Han har innført et nytt skattesystem og endelig klirrer pengene i statskassen igjen. Kanskje ting blir som før?

Velkommen til min historieblogg!